Er det bare meg som reagerte på en ganske merkelig og til dels komplett uforståelig dømmingen på Skala 2014?
Jeg vet jeg legger hodet på blokka med en slik spissformulert påstand og jeg hører allerede protestene: «Gammel sur gubbe» og «dårlig taper».
Kanskje det, men la meg derfor si noen ord om meg selv. Jeg bygget min første modell for mer enn 50 år siden og har etter hvert opparbeidet (tror jeg) et både profesjonelt og avslappet forhold til denne hobbyen. Jeg har i lang tid presentert modellene mine i internasjonale forum og høstet ekstremt bra tilbakemeldinger. Jeg tror derfor jeg er i stand til å vurdere forskjellen på en bra modell og en enda bedre modell.
Det var spesielt dømmingen av propellfly og dioramaer jeg synes til dels var helt ubegripelige. De andre gruppene kan jeg ikke uttale meg om.
Jeg vil ikke at dette skal utvikle seg til en diskusjon om de forskjellige modellene, men jeg vil gjerne gi et eksempel på hva jeg mener en uforståelig dømming, slik at synspunktene mine kan anskuelig gjøres (til orientering: Ingen av disse modellene er mine)
Modellen P-51B Mustang «Shangri-La» fikk premie. Dette var en modell som det etter min mening går 13 av på dusinet. Den skilte seg ikke ut på noen som helst måte, verken med finish, maling eller dekaler og hadde dessuten to grove mangler: Den manglet antennetråd og den manglet landingslys i babord vinge.
En meter lenger bort stod modellen av et norske Hercules fly. Denne modellen fikk ingen premie.
Dette flyet var uten tvil det store blikkfanget på bordet: Utrolig bra laget, fantastisk maling og finish, nøyaktige detaljer og ekstremt bra dekaler. En modell som var lysår fra Mustangen.
IPMS Norge er en forening der «alle kjenner alle» og det burde tennes et varsels lys når man setter venner til å dømme venner. Det er ikke dette man vanligvis kaller upartisk dømming.
I andre foreninger som det er naturlig å sammenlikne seg med har de for lengst tatt konsekvensen av dette og bruker upartiske utenlandske dommere til å dømme ved alle store konkurranser.
Jeg har derfor tatt kontakt med det nye styret i IPMS Norge og foreslått endringer i hvorledes dømmingen organiseres ved neste SKALA.
Jeg har snakket med andre om dømmingen på SKALA. Mange er enig i mine synspunkter, men de fleste trekker på skuldrene og sier «Javel, men hva kan vi gjøre. Slik er det bare og slik har det alltid vært»
Bjørn