Spitfire fire

[Einar Sandvik]

  I vår var jeg i Stjørdal i anledning bursdagen til en 13-åring som jeg er onkel til. I et forsøk på å verve en ny rekrutt til hobbyen vår, ga jeg ham et byggesett. Etterpå satt jeg sammen med begge bestefedrene hans ved kaffebordet og gutten kom og viste frem gaven for dem. ”Spitfire, ja”, sa den ene bestefaren, og fortalte om da spitfirene var stasjonert på Værnes etter krigen. Han sa at de pleide å lette fire og fire. Det var grom lyd under slike seanser.

Etterpå begynte den andre bestefaren, faren min, å fortelle om da han så en spitfire bli skutt ned over Hammervatnet. Jeg hadde hørt historia tidligere, for mange år sia, men ikke merka meg at det gjaldt en spitfire. Han kom ellers til å se en del flynedskytninger i 1942 da han var vitne til de nattlige britiske bombeangrepa mot Tirpitz.

Spitfirehistoria er som følger: Han var heime fra skolen, fordi lærerne på landsgymnaset i Steinkjer, der han var elev, var arresterte. Faren min befant seg på jernbanestasjonen i Åsen for å reise en tur til Levanger. En foto-Spitfire fløy over området, for å fotografere Tirpitz i Fættenfjorden og de andre tyske skipa i Lofjorden. Fra Lade kom det to Bf 109, og far trur piloten i spitfiren ikke ble oppmerksom på de tyske jagerflya før det var for seint. Det var fullt dagslys og ikke en sky å gjemme seg i. Lyden av skuddene hørtes ut som sleggeslag mot metall, erindrer far. Den britiske flygeren hoppa ut i fallskjerm, men skjermen åpna seg ikke skikkelig, og piloten omkom. Flyet styrta ned på isen, omtrent midt på Hammervatnet.

Etter at faren min kom tilbake fra Levanger, tok han seg en tur ut til vraket og plukka med seg noen deler. Flyet var gråblått, og det lå strødd med breie filmruller rundt omkring. Han spriker godt med peke- og tommelfinger når han viser hvor breie filmrullene var.

  Vrakdelene fra fotoflyet gjemte han seinere oppe i et tre, fordi det begynte å brenne” i forholdet til okkupasjonsmakta etter at gymnaselevene i Steinkjer gikk i demonstrasjonstog mot tyskerne, og han fant det klokest å rømme til Sverige, der han ble med i de norske politistyrkene. Men da han skulle finne flyvrakdelene igjen etter krigen, fant han dem ikke igjen. Årsaken var at skogen var hogd ned.

Nå holder jeg på med å bygge en modell av det flyet, spitfire Mk IV, AB 307, og har tenkt å gi den til han i julegave, viss jeg rekker å bli ferdig.

 

Detaljer om spitfiren i denne lenka:

http://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/hammervatnet.html

 

[Einar Sandvik]

I forbindelse med dette prosjektet forhørte jeg meg på forumet i denne tråden:

http://www.ipmsnorge.org/forum/index.php?topic=9387.0

 

Byggesettet jeg bruker som utgangspunkt, er Tamiya sin Spitfire Mk.VB.

 

Jeg kjøpte også inn Pavla sitt konverteringssett for Spitfire PR Mk.IA, PR Mk.IV og PR Mk. VII. Det inneholder imidlertid mest deler til PR MK.VII, og ingen kamera, slik jeg hadde håpa på. Boblecanopyen uten skuddsikkert frontglass kunne jeg bruke, men fant ut at Falcon har et Canopysett med klarere plast.

 

Dekalene i Pavla-konverteringssettet kunne jeg ikke bruke, de var heller ikke så gode i fargene, så jeg kjøpte Model Alliance sitt dekalsett: Photo Reconnaisanse Spitfires. Det dekalarket har rundeller med bedre farger og har to utgaver av bokstavene LY. Registreringsnummeret AB307 må imidlertid snekres sammen på et vis.

 

Det jeg har hatt mest nytte av fra Pavla-konverteringssettet, er tegningene som viser panellinjene på disse foto-Spitfirene. Disse flya var ubevæpna, og her har jeg filt bort bulene og åpningene for våpen i vingene, samt delvis spakla igjen noen panellinjer og rissa opp noen nye. Det føltes nesten litt ekkelt å begynne å pusse og spakle på et så fint byggesett.

 

[Jens Håkon Brandal]

Interessant historie Einar - skal bli artig aa foelge med paa denne konverteringen.

 

Jens

[Mats Averkvist]

I straks utgitte desember-nummeret av Flyhistorie finnes historien om et annet av disse PR Mk.IV Spitfire (AB314) med fargeprofil av Bengt.

 

Jeg tror ikke du hadde trengt å sparkle vingelukene Einar, AB314 hade sine luker med "bulene" på... Lukene finnes nå hos NØFMF på Tolga.

[Einar Sandvik]

Takk! Jeg får vel prøve å skaffe meg dette bladet. Det er relativt lite informasjon å finne om disse flya, så det blir en del gjetning. Hvilke panellinjer ble sparkla igjen, for eksempel.

 

Et av de uavklarte spørsmåla er om AB307 hadde kameraåpning på venstre side av skroget bak cockpiten. Noen PR Mk.IV hadde det, andre ikke. Jeg bestemte meg for at dette flyet hadde det.

 

Interiøret begynner nå å bli ferdig. Kameraer er plassert for å vises gjennom åpninga på sida og de to åpningene på undersida. Jeg lagde en kasse for kameraet på skrogsida, mens opphenget for de vertikale kameraene er sterkt forenkla. Det vil ikke vises uansett når skroget lukkes, så det vil jeg ikke kaste bort tid på.

 

Bak setet har jeg plassert tre svarte vannrette flasker, slik som i PR Mk.XI. Jeg aner ikke om de skal være der, men de sperrer i alle fall ganske effektivt utsikta til det forenkla kameraområdet bak.

 

Setet er utstyrt med heimelaga Sutton harness av vinflaskefolie, perforert med nål fra baksida, for å illudere hol med maljer rundt, og malt med Humbrol 72, khaki drill.

 

Nå trengs surstoffrør og en vask av interiøret.

[Kim Brantenberg]

Jeg får vel prøve å skaffe meg dette bladet.

Hæ! Abonnerer du ikke på Flyhistorie?  

Her har du litt info:

"Årsabonnement (4 nummer) på Flyhistorie tegnes enklest gjennom å betale inn kr. 280,- til kontonummer 8902.12.41645. Vi ønsker at du angir din eventuelle e-postadresse i meldingsfeltet på giroen slik at vi kan varsle når abonnementet løper ut. Henvendelser angående abonnement, mm. gjøres til redaksjonssekretær/

Mats Averkvist på PM eller e-post: abonnement@flyhistorie.no" . Les mer på www.flyhistorie.no.

 

Jeg kan ikke garantere at du lærer masse om PR Spit-er, men mye annet bra  

hilsen Kim

PS Interiøret ser bra ut

[Jens Håkon Brandal]

Hvis denne maskinen ikke hadde bevaepning, saa tviler jeg sterkt paa at de hadde siktet i behold.  Der pleide det aa sitte et kontrollpanel for kameraene...

 

Flaskene skal nok sikkert vaere der - PR utgaver som hadde lenger rekkevidde og laget for aa fly hoeyt (i motsetning til FR. utgaver som fortsatt var bevaepnet pga oppdrag i lavere hoeyde) trengte mer oksygen til flygeren.

 

Jens

[Einar Sandvik]

Hvis denne maskinen ikke hadde bevaepning, saa tviler jeg sterkt paa at de hadde siktet i behold.  Der pleide det aa sitte et kontrollpanel for kameraene...

 

Jens

 

Ja, sjølsagt. Tenkte ikke på det!  

 

Er det noen der ute som har et godt bilde av dette kontollpanelet?

 

 

[Jens Håkon Brandal]

Har nok et bilde i en bok, men saavidt jeg husker, saa er det en rektangulaer boks med to vribrytere paa.

 

Jens

[Rune Haugen]

Hei!

 

Vet ikke om det var noe a'la det man fant i Spitfire Pr XIX, men den ser ihvertfal slik ut der siktet var

 

 

Mer her:

 

http://www.ipmsstockholm.org/magazine/1998/08/stuff_eng_detail_spit19_03.htm

 

Interessant prosjekt med lokal tilknytning for oss nordtrøndere dette

 

Mvh

Rune

[Einar Sandvik]

Takk! Jeg satser på at kontollboksen i Mk. IV likna denne.

[Kyrre Ingebrethsen]

Si fra hvis du trenger hjelp med registreringa. 8" i 1:48 har man da.

 

K

[Einar Sandvik]

Takk for tilbudet, Kyrre. Det kan hende jeg benytter meg av det.

 

I dag har jeg bytta ut siktet med en sjøllaga boks for kamerakontoll. Bryterne og de to lysa på venstre side ble litt store, ser jeg. Forøvrig er cockpiten blitt utstyrt med oksygenslange og er blitt vaska og påført høylys etter at jeg tok det forrige bildet.

[Rune Haugen]

Hei!

 

Ser flott ut det interiøret Hva laget du oksygenslangen av?

 

Mvh

Rune

[Einar Sandvik]

Takk! 

 

"Oksygenslangen" er en bit av en tvinna metallvaier jeg har liggende, noe á la dem en finner inne i gardinsnorer, men denne er mindre og tettere. Jeg har hatt den liggende lenge i roteskuffa med duppeditter en kan få bruk for og husker dessverre ikke hvor jeg har den fra.

[Jens Håkon Brandal]

Oksygenslange kan du og lage selv ved aa tvinne kobbertraad rundt en kjerne av kobber eller messingtraad.  Rioja viner har i mange tilfelle en "stroempe" av metalltraad rundt flasken.

 

Jens

[Kyrre Ingebrethsen]

Nå skal jeg være yyyyyyderst forsiktig, men jeg mener at PR.IV hadde en drivstofftank bak setet. En sånn gummitank med "møne". Jeg har de siste 7-8 åra hold på med en russermaskin og et eller annet sted plukket jeg opp at disse hadde en tank bak setet altså.

Ut fra en tegning et sted kommer den nesten opp til vinduet.

 

 

[Jens Håkon Brandal]

Sakset fra en annen traad her:

 

Spitfire Type PR Mk.ID var en variant med meget lang rekkevidde, og vingeforkantene ble modifisert til aa ta 57 gallon hver I tillegg til 29 gallons bak flygeren.  I babord vinge (teksten sier disused gun bay) ble en oljetank på 14 gallons montert, og alle profilene viser oljetank under nesen av normal størrelse.  Tegningene viser dessverre ikke forskjeller i panellinjer.  To kameraer – F.24 (med enten 8" eller 20" brennvidde) eller F.8 (20" brennvidde) var plassert I skroget bak flygeren.  Kameraporter var to vertikale og en skråstilt til babord (sistnevnte ikke på alle fly).  Etter at de to første flyene var bygget, så ble vingen endret til å ta 66.5 gallons i hver vinge og man kunne kvitte seg med 29 gallon tanken bak flygeren som gjorde et fullastet fly vanskelig å haandtere.  Upansret windshield og canopy med blister var standard.  Betegnelsen PR Mk.ID ble I 1941 omgjort til Type PR Mk. IV.  Fly med tillegg “Trop” I betegnelsen har Vokes eller Aboukir filter.  229 fly ble bygget/konvertert og var basis for alle påfølgende PR-varianter.

 

Sannsynligheten er stor for at flyet ikke hadde fueltank bak flygeren...

 

Jens

[Einar Sandvik]

Du kom meg i forkjøpet, Jens.

 

Også i følge instruksene til konverteringssettet fra Pavla er det bare sjueren som skal ha en stor tank bak setet.

 

Jeg synes å huske å ha lest om prototyper av PR Mk. ID med tank bak setet, men som ble fjerna til fordel for større vingeforkanttanker på produksjonsmodellene fordi skrogtanken gjorde flyet vanskelig å fly. Det skulle ikke tilfeldigvis være en av prototypene av Spitfire PR Mk.ID som har havna i Sovjetunionen?

 

 

[Einar Sandvik]

Så har vi det store spørsmålet: Hvilken type propell, spinner og eksosanlegg hadde dette flyet?

 

Instrukstegningene fra Pavla antyder kort og rund spinner og forteller ingen ting om eksosrør.

 

Et foto av en MK.IV uten kjenningskoder antyder kort og spiss spinner og eksosanlegg av den øverste typen i lenkene til Ultracast under.

 

Profiltegningene til Bengt og i dekalsettet fra Modell Allliance viser lang spinner og eksosrør der det bakerste røret er flatt som de to foran.

 

Er det noen som har synspunkter på dette?

 

Her er ei oversikt over det Ultracast har å tilby i så måte:

 

Eksosrør :

for MK. I: http://www.ultracast.ca/products/48/040/default.htm

for Hurricane Mk. II / Spitfire MK. V: http://www.ultracast.ca/products/48/044/default.htm

for Spitfire Mk. VB: http://www.ultracast.ca/products/48/041/default.htm

 

Propeller:

De Haviiland for Spitfire Mk. I/ II/V: http://www.ultracast.ca/products/48/112/default.htm

Rotol med kort spinner for Spitfire Mk.I/II/ V: http://www.ultracast.ca/products/48/113/default.htm.

Rotol med vide metallblad forSpitfire MK. V: http://www.ultracast.ca/products/48/114/default.htm

Rotol trepropell med lang spinner for MK. VB: http://www.ultracast.ca/products/48/115/default.htm

 

 

 

 

 

 

[Einar Sandvik]

Det er visst ingen som har sterke meninger om temaet spinnere, prøpeller og eksosanlegg på spitfire Mk. IV. Vel, sia flyet visstnok hadde samme type motor som Mk. V, er det kanskje rimelig å tru at det kanskje også hadde samme type spinner propeller og eksosanlegg som Mk.V. Jeg ender vel opp med det.... kanskje.

 

I går skar jeg av haleflatene og limte dem på igjen hengende, slik de så og si alltid gjør på Spitfirebilder.

[Einar Sandvik]

Skroget ble limt sammen i går, og i dag ble vingene limt på.

 

De to kameraportene er på plass. Glasset på den bakerste løsna litt, så her må det til en redningsoperasjon i en eller annen form.

[Einar Sandvik]

Det går an å skimte kameraet innafor glasset i kameraporten på sida, sjøl om det ikke er så lett å se det på bildet.

[Einar Sandvik]

Det skjer litt hver dag med denne modellen, sjøl om alt ikke er så synlig. I dag har modellen fått vekselvis mer sparkel i området med bortfilte buler og nye lag grå Tamiya-grunning på sprayboks, og nå begynner det å bli brukbart glatt. Sparkelet skinner i gjennom det siste grunningslaget.

 

Egentlig burde jeg vel sparkla over alle sprekkene i stedet for å sparkle igjen noen og risse opp nye, sia panellinjene visstnok ble sparkla igjen på PRU-flya, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Panelvask vurderer jeg derimot å sløyfe på dette flyet, bortsett fra ved ror og flaps.

[Rune Haugen]

Her går det fremover ser jeg Snart er du vel i gang med PRU Blue?