Bell 47D-1 (FERDIG Einar Sandvik)

[Einar Sandvik]

Foreløpig føles det mer som forvirring enn kunnskap. Kildene opererer altså med tre ulike motorer for Bell 47 G-3. 

 

Flysamlinga oppgir at motoren i deres Bell 47 D-1, som skal være urestaurert, er 200 hk 6-sylindra Franklin 6V4-200-C32-motor, altså samme motor som i Luftfartsmuseet sitt eksemplar. Sistnevnte var altså ombygd til Bell 47 G-3- standard. Denne motoren var imidlertid standard for Bell 47G, ikke for G-3 i følge Wikipedia. D-1 hadde 157 hp (117 kW) Franklin O-335-1 i følge samme kilde.

 

Det er et åpent spørsmål om hvorvidt 47 D-1 fikk bytta ut motorene i løpet av karrieren eller hadde den samme hele tida.  

 

 

[Einar Sandvik]

Jeg har funnet bilder på nett av Franklin O-335-motoren. Det er imidlertid vanskelig å sjekke hvilken motor man ser på tidlige bilder av  norske Bell 47 D-1, om det er denne motoren, sia den er såpass innpakka i rør rundt når den er montert. Fargene skulle jeg i alle fall ikke behøve å lure på. 

 

 

 

Endret 28. mai 2021 av Einar Sandvik

[Einar Sandvik]

Det finnes også bilder på nettet av 200 hk 6-sylindra Franklin 6V4-200-C32-motor som ble brukt i norske Bell 47G-3 og også i norske Bell 47 D-1. Hvorvidt norske Bell 47 D-1 hadde Franklin O-335 i starten og fikk satt inn nye motorer etter hvert, gjenstår det altså å prøve å finne ut av.

 

 

[Ragnar Eckhoff]

Jeg lurer på om Franklin O-335 og 6V4 i utgangspunktet er samme motor, dvs at O-335 er amerikansk militær betegnelse, mens 6V4 er den sivile betegnelsen. Synes Wikipedia var litt tynn på varianter av O-335, men det går sikkert an å finne ut mer med iherdig googling.

[Ragnar Eckhoff]

Her er link til modell av H-13E, som vel omtrent er som 47D. Modellen er konvertert fra Italerisettet.

 

https://www.britmodeller.com/forums/index.php?/topic/235066057-bell-h-13e-mash-italeri-172/

[Einar Sandvik]

55 minutter siden, Ragnar Eckhoff skrev:

Jeg lurer på om Franklin O-335 og 6V4 i utgangspunktet er samme motor, dvs at O-335 er amerikansk militær betegnelse, mens 6V4 er den sivile betegnelsen. Synes Wikipedia var litt tynn på varianter av O-335, men det går sikkert an å finne ut mer med iherdig googling.

På Wikipedia-sidene for henholdsvis sivile og militære Bell 47-typer er begge steder O-335 brukt om tidlige motorer på 157 Hk, mens OV-betegnelsen brukes om seinere motorer på 200 Hk og oppover, med turbin/supercharger.

[Einar Sandvik]

55 minutter siden, Ragnar Eckhoff skrev:

Her er link til modell av H-13E, som vel omtrent er som 47D. Modellen er konvertert fra Italerisettet.

 

https://www.britmodeller.com/forums/index.php?/topic/235066057-bell-h-13e-mash-italeri-172/

Jeg merker meg at denne modellbyggeren ikke ser ut til å ha konvertert halebommen i Italeri-byggesettet.

 

Etter betegnelsene å dømme, så var Bell 47-helikoptrene som det norske luftforsvaret anskaffa, i utgangspunktet sivile utgaver.

[Einar Sandvik]

På grunn av tanker og rør rundt motorene, er det vanskelig å sjekke hva slags motor helikoptrene vi ser på bilder har.

[Einar Sandvik]

På 29.5.2021 den 17.19, Ragnar Eckhoff skrev:

Jeg lurer på om Franklin O-335 og 6V4 i utgangspunktet er samme motor, dvs at O-335 er amerikansk militær betegnelse, mens 6V4 er den sivile betegnelsen. Synes Wikipedia var litt tynn på varianter av O-335, men det går sikkert an å finne ut mer med iherdig googling.

Du har rett i at O-335 og 6V4 i utgangspunktet er samme motor. Jeg fant en tabell på nettet som viser at Franklin O-335 hadde en rekke undertyper, der sylinderantall og kraft gir typebetegnelsen, og jeg oppfatter det slik at undertypebetegnelsene var de som ble brukt av militæret i USA: 

6A4-125/130/135/140/145/150/165/200 og 6V4-165/178/200.  

 

Merkelig nok står ikke O-335-157 Hk på denne lista. Det er mulig dette var en motortype  som bare ble brukt i sivile Bell 47.

Endret 31. mai 2021 av Einar Sandvik

[Arild Moland]

Alt dette er jo interessant i seg selv, naturligvis, men vil det være mulig å se forskjell på den ferdige modellen? Jeg noterte meg i Britmodeller-tråden at dette blir en liten modell.

[Einar Sandvik]

6 timer siden, Arild Moland skrev:

Alt dette er jo interessant i seg selv, naturligvis, men vil det være mulig å se forskjell på den ferdige modellen? Jeg noterte meg i Britmodeller-tråden at dette blir en liten modell.

Godt spørsmål. Det blir temmelig sikkert ingen som legger merke til om motorversjonen eller halebommen er feil på den knøttlille modellen inne i monteren sammen med alle de andre modellene.

 

Det er sannsynlig at museumseksemplarene på Gardermoen og i Bodø er blitt ombygd i løpet av karrieren. Begge er i utgangspunktet Bell 47 D-1 og skulle etter det ha hatt en annen motor enn de har nå. Jeg har ikke klart å finne ut om 6V4-200-motoren var blitt satt i produksjon på det tidspunktet da det norske flyvåpenet mottok sine seks første Bell 47D-1 i februar 1953 (som var blitt bestilt i 1952). 6V4-motoren skal ha blitt tatt i bruk Bell 47 E i 1954 og blitt brukt i G og H etter hvert. 

 

Jeg er frista til å bygge Pavlabyggesettet rett ut av eska som en D-1 og Italeribyggesettet som en G og la være å konvertere dem, ettersom det faktisk er usikkert om modellene blir riktigere om jeg konverterer dem (viss jeg da ikke bruker museumsflya som forbilder i seine malings-skjema).

[Einar Sandvik]

Jeg har begynt på å sette sammen Italeri-motoren. Smått er ordet. Den er ikke aldeles ulik Franklin 6V4-200-C32-motoren.

[Jens Håkon Brandal]

Min erfaring med 3D printede deler er at resinen er ganske sproe (det kan dog hende det benyttes en annen type enn den jeg faar delene i fra Tim Perry), og aa fjerne stoettepunktene krever omtanke for aa ikke skade delene.  Etter printing maa delene vaskes i isopropanol for aa fjerne overskytende (ukurert resin) og hvis printet er tynt (ca 0.3 mm) blir det lett vridning.  Naar jeg har penslet paa et lag med MrSurfacer for aa glatte over "rillene" fra den lagvise oppbyggingen blir det og lett "warping" i tynne deler.  Gitt antallet stoettepunkter for aa 3D printe halebommen er jeg ikke overrasket over at det er Mission Impossible.  Har du vurdert aa scratchbygge bommen med messingstav og lodding?  Blir en helsikes jobb da...

[Einar Sandvik]

18 minutter siden, Jens Håkon Brandal skrev:

Min erfaring med 3D printede deler er at resinen er ganske sproe (det kan dog hende det benyttes en annen type enn den jeg faar delene i fra Tim Perry), og aa fjerne stoettepunktene krever omtanke for aa ikke skade delene.  Etter printing maa delene vaskes i isopropanol for aa fjerne overskytende (ukurert resin) og hvis printet er tynt (ca 0.3 mm) blir det lett vridning.  Naar jeg har penslet paa et lag med MrSurfacer for aa glatte over "rillene" fra den lagvise oppbyggingen blir det og lett "warping" i tynne deler.  Gitt antallet stoettepunkter for aa 3D printe halebommen er jeg ikke overrasket over at det er Mission Impossible.  Har du vurdert aa scratchbygge bommen med messingstav og lodding?  Blir en helsikes jobb da...

 

Nå er ikke den 3D-printa halebommen til Bell 47 fra Arma Hobby/Brengun å få tak i, ser det ut til, men til gjengjeld har jeg liggende et delvis 3D-printa byggesett av Sopwith Baby i skala 1:32 der sprø resin kan bli et problem. Jeg har ellers generelt gjort samme erfaring som deg når det gjelder resin og har pleid å lage erstatninger i plast eller metall for tynne resinstenger.

 

Når det gjelder halebom til Bell 47, har jeg slått i fra meg å lodde den. Det kunne gitt en halebom med stenger i mer realistisk tykkelse enn plasthalebommen til Italeri, men det er et håpløst prosjekt. Jeg har tidligere brukt loddesølv med tre ulike smeltetemperaturer for å unngå at det første jeg har lodda smelter når jeg lodder mer i nærheten, men her ville det blitt alt for mye som skulle loddes like i nærheten av tidligere lodda deler. 

 

 

[Arild Moland]

Jeg ville nok også vegret meg mot å lodde en så liten og så kompleks sak som dette, men til dette med å hindre at allerede lodda deler løsner når man lodder videre, så er det alltid en fordel å bruke varmefelle.

 

Jeg lodder nesten utelukkende med gassbrenner og vanlig loddetinn, og i de tilfellene der jeg skal lodde flere steder på samme emne, som pakker jeg inn eksisterende loddeskjøter i tørkepapir dynket i vann. Dette holder temperaturen lokalt nede så mye at ting ikke løsner selv om jeg lodder videre ikke langt unna. Når tørkepapiret begynner å ryke, er det på tide å dynke det på nytt  

[Einar Sandvik]

På 7.6.2021 den 9.28, Arild Moland skrev:

Jeg ville nok også vegret meg mot å lodde en så liten og så kompleks sak som dette, men til dette med å hindre at allerede lodda deler løsner når man lodder videre, så er det alltid en fordel å bruke varmefelle.

 

Jeg lodder nesten utelukkende med gassbrenner og vanlig loddetinn, og i de tilfellene der jeg skal lodde flere steder på samme emne, som pakker jeg inn eksisterende loddeskjøter i tørkepapir dynket i vann. Dette holder temperaturen lokalt nede så mye at ting ikke løsner selv om jeg lodder videre ikke langt unna. Når tørkepapiret begynner å ryke, er det på tide å dynke det på nytt  

Ja, jeg har prøvd tørkepapir dynka i vann, men papiret har ofte tatt fyr. I og med at sølv har mye høyere smeltetemperatur enn tinn, er nok sjansen for at papiret tar fyr høyere ved sølvlodding enn ved tinnlodding. Bruker du flussmiddel når du lodder med tinn?

[Arild Moland]

Ja, jeg bruker alltid flussmiddel. Har en flaske med flytende sådan, og pensler på i skjøten, gir en omgang med brenneren for å "svi av" litt, legger så en liten bit loddetinn på plass og tilfører varme. Om jeg legger tinner rett i flussmiddelet, har det en tendens til å sprette vekk når flussen koker. Med flussmiddel flyter det meste greit. Opplever det som på grensa til umulig å jobbe uten, siden tinnet gjerne perler seg i stedet for å flyte.

 

Ikke nødvendigvis den enkleste måten å gjøre det på når man skal lodde sammen tynne stenger, da, men varmefelle vil uansett funke.

 

Bruker du gass til sølvlodding? Ser at smeltepunktet for sølvlodding ligger minst på det dobbelte av hva loddestasjonen min kan prestere (360 C), mens gassflammen skal kunne nå en 12-1300 C.

[Einar Sandvik]

Ja, jeg bruker gass til sølvlodding. Området der jeg lodder blir rødglødende før sølvet smelter.

 

Hvor kjøper du flussmiddelet du bruker til lodding med tinn?

[Arild Moland]

Høres ikke fristende ut med sølvlodding, gitt. Å varme opp metallet til det blir rødglødende er greit nok om man vil gjøre det mykt slik at det bøyer seg bedre, men det svekker jo også metallet.

 

Flussmiddelet jeg bruker nå er en flaske jeg kjøpte på Biltema eller Clas O for lenge siden. Jeg tror ikke de fører akkurat det remediet lenger, men såvidt jeg kan skimte av etiketten på dette produktet, tror jeg det likner, siden det nevnes zink-klorid (som er det loddevannet jeg bruker er en løsning av.

 

https://www.kjell.com//no/produkter/elektro-og-verktoy/verktoy/lodding/flussmiddel/weller-lw25-flussmiddel-i-vaeskeform-p40376?gclid=Cj0KCQjwzYGGBhCTARIsAHdMTQxKDBbGlwa8MVOkDojSd9M-WyboP6gm9arwRnjjbiyvorNorhQt188aAjNXEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

 

Det finnes fluss i gel-form også, men jeg har ikke prøvd det ennå.

[Einar Sandvik]

OK. Takk for tips!

 

Jeg har både brenner og loddetinn allerede. Halebom til Bell 47 blir det imidlertid neppe til at jeg lodder, verken med sølv eller tinn.

[Jens Håkon Brandal]

Et alternativ er aa lodde for en side av halebommen med "vanlig" loddetinn paa en flat plate og saa den andre siden med lav-temperatur-loddetinn som smelter ved ca. 80 grader.  Man maa bruke en temperaturkontrollerbar loddebolt for slik jobb.  Skal dog vaere enig i at en slik jobb kan fort bli saerdeles frustrerende og anbefales til enhver selvpiner:)

[Einar Sandvik]

3 timer siden, Jens Håkon Brandal skrev:

Et alternativ er aa lodde for en side av halebommen med "vanlig" loddetinn paa en flat plate og saa den andre siden med lav-temperatur-loddetinn som smelter ved ca. 80 grader.  Man maa bruke en temperaturkontrollerbar loddebolt for slik jobb.  Skal dog vaere enig i at en slik jobb kan fort bli saerdeles frustrerende og anbefales til enhver selvpiner:)

Det er nok teknisk mulig, men jeg er nok ikke mentalt innstilt på en slik jobb, i alle fall ikke nå.

 

For tida er jeg i gang med å rydde, kaste og pakke, fordi kona og jeg skal flytte fra villa på landet til leilighet i by, så oppmerksomheten er for tida mange andre steder enn på modellbygging. Der blir det ene soverommet til nytt kontor/ hobbyrom. Kona synes visst jeg har mange pappkasser med byggesett og bøker, og hun lurer på hvor jeg skal gjøre av alt. Der det er hjerterom er det husrom, tenker jeg.

[Einar Sandvik]

Interiøret i Pavlas Bell 47, betår av en blanding av plast og fotoets. Jeg har skava av en god del plast innvendig, men fortsatt er det litt trangt til fotoetsen til golv og bakvegg. Det må nok mer avskaving før fotoetsen limmes fast. Setene er av plast.

 

Det følger med valgfrie instrumentspaker av plast og fotoets. Begge plastspakene knakk da jeg prøvde å kutte dem løs. Spørs om jeg lager nye spaker av ei metallstang av høvelig tjukkelse. Flate fotoetsspaker frister ikke.

 

 

Endret 20. juni 2021 av Einar Sandvik

[Jens Håkon Brandal]

Lykke til med flyttingen og nedskaleringen av bolig.  Det er en omfattende jobb aa lodde halebommen, og tatt i betraktning hvor modellen skal, saa kommer neppe besoekenede til aa henge seg opp i det.

 

[Einar Sandvik]

3 timer siden, Jens Håkon Brandal skrev:

Lykke til med flyttingen og nedskaleringen av bolig.  Det er en omfattende jobb aa lodde halebommen, og tatt i betraktning hvor modellen skal, saa kommer neppe besoekenede til aa henge seg opp i det.

 

Takk! En følge av skiftet av bolig vil forresten bli at det blir en halvtime kortere kjøretid for å komme seg til møtene i Trondheim Plastmodellklubb. 

 

Jeg tenker halebommen i fotoets vil se bra ut når modellen står inne i monteren. Oversida av halebommen i Pavla-byggesettet er en separat del som det kanskje kan være en mulighet å lodde til underdelen i stedet for å lime. Vi får se.