Gå til innhold
  • Bli medlem

Einar Sandvik

Styret
  • Innlegg

    14 463
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    507

Innlegg skrevet av Einar Sandvik

  1. Thomas Kolstad nevner at et ventilasjonshull i skroget må bores opp. Han har tegna det inn litt bak og under det lille runde vinduet bakerst. Tegninga hans mangler panellinjer. Arheim har tegna inn hullet i underkant av ei horisontal panellinje, men panellinjene stemmer ikke overen med panellinjene i byggesettet. Etter litt glaning på bilder, kom jeg fram til at hullet var plassert litt over den nevnte vannrette panellinja, (markert med rød pil på bildet). 

     

    P-3C har også dette hullet, men hullet der er kanskje en anelse mindre og kanskje plassert en tanke høyere.

     

    ndCqLpN.png

  2. Nils Mathisrud skrev (11 minutter siden):

    En faktor som selvsagt spiller inn er i hvilken grad tegningene er korrekte...

    Ja, den nederste tegninga med tvilling-VHF/VOR-antenne på et fly med skvadronkoder er en anakronisme, etter min mening, siden skvadronkoder gikk ut av bruk i 1972 og det finnes foto av Orion uten slike antenner så seint som i 1979. 

     

    Ettersom Arheim har tegna inn slike antenner for et nummer av Limtuben fra 1980, antar jeg at de var innført, i alle fall på noen fly, på dette tidspunktet. Kanskje skjedde montering av slike antenner i 1979.

  3. Jeg må korrigere meg sjøl litt, eller snarere presisere angående tidspunktet for innføring av VHF/VOR-antennene på Orion.

     

    På dette utsnittet av et bilde som er tatt av Roy Hanson i Brunswick i USA i 1979 av 599 Fridtjof Nansen, er som, jeg nevnte i forrige innlegg, den svarte antenna som ser ut som ei RDF-antenne borte, og ei lita antenne kommet i stedet, trulig ei TACAN-antenne. Bildet er åpenbart tatt etter 1972, for flyet har nummer på halefinna i stedet for bokstavkoder på skroget, så jeg velger å tru at dateringa 1979 er korrekt.

    PzTbCTG.jpg

     

    I tegningene til Arheim i Limtuben fra 1980 er det kommet til VHF/VOR-antenne som dobbeltantenne. Det må bety at doble VHF/VOR-antenner må ha kommet til på norske Orion-fly seinest i 1980.

     

    XwTdX0T.jpg

     

    Sia overgangen til tall på halen i stedet for skvadronkoder kom i 1972, og et foto av en norsk P-3B Orion som er datert 1979, ikke har VHF/VOR- antenner, tillater jeg meg å holde fast på påstanden min om at skvadronkoder på en P-3B Orion sammen med VHF/VOR-antenner er feil.

  4. En del bilder jeg har er udatert, men på et par bilder som er tatt av en amerikaner i USA og datert 1979, er den svarte RDF-lignende antenna borte og erstatta av ei mindre antenne (TACAN-antenne?).

     

    I bygge-artikkelen av Kolstad, er det med ei dobbel-antenne til, ei VHF/VOR-antenne. Det må ha kommet til på et eller annet tidspunkt i løpet av 1980-tallet, og er altså helt uaktuelt for en modell med skadronkoder på skroget, slik jeg kan bedømme ut  i fra bildene jeg har.

     

    Pw9XN99.jpg

     

     

  5. Lite modellbygging for tida, men i dag satt jeg i solveggen og leste over byggeartiklene til herrene Arheim og Kolstad for å få mer klarhet i detaljeringa videre med P-3B Orion.

     

    Antennekonfigureringa varierte underveis fra starten, oppdaga jeg da jeg titta på tegningene til Arheim, så jeg tok en runde med å kikke på bilder.

     

    Antennekonfigurasjonen mens maskinene var Canada/USA før levering til Norge, var slik. Det mest spesielle er den svarte antenna, markert med rød pil, som forsvinner etter noen år.

    u4UL07q.png

     

    Dette bildet, som er tatt seinere, i Norge viser antennekonfigurasjonen tydligere.

     

    Bakerst, vist med oransje pil, er festet for antennevaieren fra halefinna og fram til skroget bak cockpiten. Det var to slike antennevaiere, festa på hver sin side av skrogtaket.

     

    Den svarte antenna foran, markert med rød pil, ligner ei RDF-antenne.

     

    Antenna foran den igjen, markert med grønn pil, er vel ei UHF-antenne. Her ser den svart og hvit ut, men på andre bilder ser den metallblank ut.

     

    Helt forrest, markert med turkis pil, er vel AGM-antenna. 

     

    FMbOHQE.png

     

    Det samme ser vi igjen på denne maskina med bleika malingsfinish.

    22MtYWA.jpg

    Denne antennekonfigurasjonen ser ut til å ha vært uendra i hele perioden da P-3B Orion fløy med skvadronmerking på skroget.

     

     

    • Me like! 1
  6. Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

    Greit nok det. Vi har jo diskutert temaet tidligere og. Men antok at du ville ha maksimal kontrast til de andre i samlingen ved å lakkere den i en så tydelig og tidlig (les pristine) Dark Sea Grey som mulig.

    Væringa er først og fremst tenkt som skyggeleggingg for å motvirke leketøysinntrykk. Erfaringsmessig vil den bli ganske subtil når det kommer en så mørk farge som Dark Sea Grey oppå det svarte. Jeg har i utgangspunktet ikke tenkt å bleike skrogfargen (i så fall veldig lite) men la hvit underlagsfarge på oversidene sørge for litt kontrast mot mot de øvrige sidene, som er grunna med grå grunning. Disse flya ble tydeligvis malt opp på nytt flere ganger ved overhalinger og oppgraderinger i USA, så malinga kunne til dels se ganske lite slitt ut i 1972, tenker jeg.

     

    Modellen vil skille seg en god del fra P-3C Orion-modellen som allerede er i monteren på Gardermoen med en mye mørkere gråfarge (Dark Sea Grey), skvadronkoder på skroget i stedet for tall på halen, færre vinduer, litt annerledes antennekonfigurasjon, rød-hvite propellspisser (mot gule på P-3C-modellen), bullpupmissiler og søkelys. 

  7. Jarl Ramsvik skrev (På 17.4.2024 den 21.14):

    Slik jeg ser det er det helt OK å skyggelegge underlag, hvis det er en litt nedmattet og slitt modell du lager, helst da med sen merking. 

    Men tidlige maskiner var jo ganske blanke som ny. Så da blir spørsmålet om ett  par heldekkende lag med Sea Grey egentlig er mer perfekt.

     

    Du nevnte også litt om "søm". Pusser du ned skjøten på ryggen tar du også med de fint forhøyde panel linjene til seksjonene kroppen er satt sammen av. Så da går vel resten og, hvis du ikke går for løsningen å  risse de inn som forsenket paneler. Selv mener jeg det blir like bra uten noen som helst synlige linjer. Særlig med tanke på et relativt mørkt miljø på Flysamlingen.

    Takk for innspill!

     

    Siden P-3B Orion de første åra visstnok brukte en ny type maling, som i møtet med sjøsprøyt og generelt barske værforhold, viste seg å falme og forvitre noe aldeles grusomt de første åra, og derfor hyppig ble oppmalt, står jeg ganske fritt til å velge om maskina skal framstå som nymalt eller kraftig væra, eller noe midt i mellom.

     

    I utgangspunktet går jeg inn for noe midt i mellom, tenker jeg, men vi får se hva som skjer når jeg begynner å sprøytemale. Veien har en tendens til å bli til mens jeg går.

     

    Skyggelegginga ble tatt litt på sparket da jeg hadde malt propellene med svart Alclad-grunning og hadde svartmaling i sprøyta, og tenkte jeg kunne spare arbeid senere ved å male med det samme jeg var i gang. Jeg har ikke helt bestemt meg for rekkefølgen senere, men ser for meg å gjøre mest mulig før jeg limer sammen skrog,  vinger og understell. Det gjenstår ennå en del detaljering. Jeg vurderer å sette på antenner helt til slutt, ettersom de har lett for å bli slått av.

  8. Reidar Berg skrev (11 timer siden):

     

    Bilder av Galland's maskin viser med all tydelighet at mottlingen på denne maskinen utviklet seg etterhvert som tiden gikk. Legger ved ett par bilder som viser litt av endringen...

     

     

    Ja, du har utvilsomt rett i dette med flekkmalinga.

  9. Reidar Berg skrev (17 timer siden):

     

    Takk for det 🙂

    Modellen er malt ut fra fotografier, dog vanskelig å treffe spott on. Legger merke til at Adolf Galland's maskin virker å ha blitt mottlet i flere omganger, til å begynne med ganske diskret for deretter å bli teppebombet med småprikker på ett senere tidspunkt.

    Du har med andre ord valgt å vise maskina til Galland på et tidligere tidspunkt enn profilen viser.

     

    Jeg stoler også mer på fotografier enn profiler som forbilder når jeg maler modeller. Da undertegnede var i sin ungdoms vår, malte han dog en Frog-modell av BF 109 som Galland hadde fløyet kun på grunnlag av fargeprofilbilder som fulgte med byggesettet. Den hadde også ganske store flekker.

  10. Svartmalinga med blaksvart Tamiya på sprayboks ble ingen suksess. Da jeg prøvde å maskere med Tamiya maskeringsteip, løsna svartmalinga i flak fra tre av de fire propellene, sjøl om teipen har svak festevne. 

     

    I dag har jeg malt med blanksvart grunning fra Alclad. Det er ikke veldig god festeevne på Alclad heller, men hakket bedre enn på Tamiya spraymaling, trur og håper jeg.

  11. Jeg har begynt å se på maling og maskering av propellene og etter å ha målt på bilder, har jeg kommet fram størrelsen av de ulike delene med ulike farger fra propelltuppen og innover er omtrent slik: 1-2-1-1,5 og har vist måla i millimeter på propellen i skala 1:72. Det svarte innerst strekker seg litt utenfor "knekken".

     

    For hvit-rød-hvite propellspisser ser den røde stripa breiere ut enn de hvite på propelltuppene, kanskje omtrent i forholdet 1-2-1,5 innenfra og utover.

     

    I Hasegawa-byggesettet er det oppgitt ei oppskrift for å blande til de ulike metallfargene på propellbladene. Jeg ser for meg at Alclad hvit aluminium eller duraluminium og dull aluminium kan brukes her uten at jeg trenger å blande til noe. 

     

    vA4jTVZ.png

    • Me like! 1
  12. Vel, det var visst individuelle forskjeller med hensyn til propelltuppene på P-3B Orion. KK-L og KK-M hadde tydeligvis hvit-rød-hvite propelltupper fram til overgangen til tall på halen i 1972, mens dette bildet av KK-P imidlertid viser at dette flyet hadde gule propelltupper mens det hadde bokstavkoder på skoget. Gulfargen virker til og med temmelig avslitt, så disse propellbladene har nok vært brukt ei god stund.

     

    Pylonene er av den eldste, rektangulære typen, så det kan se ut til at KK-P kanskje hadde gule propelltupper helt i fra starten av.

     

    EadtHa6.jpg

     

     

  13. Jeg leste i siste nummer av Flyhistorie at Flysamlingen sin SG 38 var blitt tatt ned og demontert. Bildet av den i magasinet viste at seilflyet hadde samme grønnfarge på vingen som de grønne partiene på ramma og setet. Resten av ramma til SG 38 i flysamlinga er malt i en lys strågul farge, som godt kan være RLM 05 Elfenbein. 

     

    I byggesettet fra Airmodel er det ene fargeskjemaet RLM 05 Elfenbein, mens det andre fargeskjemaet er elfenbein og rødt. Jeg har sett for meg at Grunau LN-EAS som HFK disponerte var klardopa, både på treverk og duk, men kanskje var seilflyet faktisk malt RLM 05. Det kan i så fall bety at den brune trefargen jeg så for meg på framkanten av vingen til LN-EAS er feil, og at framparten av vingen faktisk er malt. 

     

    På fotografiet jeg la ut av Grunau LN-EAS med solkors på haleroret, framstår forkanten av vingen som mørkere enn den røde bakgrunnen til det gule solkorset, men lysere enn de svarte eller mørkeblå bokstavene oppå vingen. Hvilken farge kan det være på vingeforkanten? Det er neppe rødt. Kan det være mørk grønt eller blått, eller kanskje mørkebrunt?

     

    I det første bildet i denne byggetråden er det en modell av en SG38 med merking for Hitlerjugend. Den har mørkebrune vingeforkanter og mørkebrun "egg"-kabin for piloten i tråd med byggeveiledninga. Dersom Grunau LN-EAS opprinnelig var malt av produsenten med tanke på eventuell leveranse til brunskjortene i Hitlerjugend, kan det tenkes at fargen også her var mørkebrun. Jeg har dog ikke  noe som helst informasjon om at dette var tilfelle. Dette blir ren gjetning, og kan være helt bort i natta, men dersom ingen her har noe bedre forslag (gjerne basert på fakta eller mer viten enn jeg har om tolking av farger i svart-hvitt-bilder), satser jeg på mørkebrunt.

  14. Etter siste runde med vurdering av bildematerialet, har jeg bestemt meg for å prøve å la modellen representere en P-3B Orion fra 1971, med skvadronkoder, navn under førerkabinen i stedet for individuell bokstav der, hvit-rød-hvite propelltupper, manglende fotovindu og med søkelys og fire Bullpup-missiler montert under vingene. 

     

    På den måten vil modellen kunne representere en i stor grad analog P-3B Orion slik de var merka og utstyrt for delvis visuelle søk i den første perioden fram til 1972 og samtidig vise et lite stykke norsk våpenproduksjonshistorie med fjernstyrte missiler produsert på Kongsberg. To fluer i en smekk.

  15. Jarl Ramsvik skrev (1 time siden):

    Det man kan rive seg i håret av er at andre bilder fra samme fotosession viser det motsatte! Vinduet er på plass og skinner tydelig i solen på samtlige 5 maskiner.

     

    Vel å merke så antar jeg samme fotosession. Det noe usannsynlige må derfor være riktig, Det er to separate fototokt, med lik merking og samme våpenlast ytterst på vingen. Det som ser ut til å mangle er de 4 våpenstasjonene under vingesenterseksjonen på bildet fra 29. sept. Så hold deg til bildet fra denne datoen.

    Takk for innspill!

     

    Jeg har lagra på PC-en min et annet bilde som skal være fra 1972 av fem Orion i formasjon over Andøya, tatt fra bakken, der vi ser høyre side av flya. Ingen våpenstasjoner under buken er i bruk, bare under vingespissene. Der er det bare 599 som har launchere påmontert, slik som 599 har på bildet i Flyhistorie nr. 69.

     

    Jeg har også et annet formasjonsbilde av fire Orion på rekke, tatt bakfra og nedenfra, tydligvis fra det femte flyet i formasjonen. Der har alle flya pyloner på de fire våpenstasjonene under buken i tillegg til under vingespissene. Om det er skvadronkoder eller tall på halen på de skinnende blanke flya ser man imidlertid ikke fra den vinkelen bildet er tatt fra. Dette svart-hvitt-bildet er uten dato, men jeg synes propelltuppene ser ensfarga ut, så jeg antar det er gule propelltupper, noe som tilsier at bildet kan være tatt etter 1972. Med andre ord må fem Orion ha fløyet i formasjon mer enn én gang.

     

  16. Jarl Ramsvik skrev (10 timer siden):

    Etter å ha sett nærmere på dette virker det som alle flyene ble levert med åpning til fotovinduet (den runde sirkelen), slik at det bare var å ta ut innmaten og sett inn plexiglass i stedet. Dette fremkommer av et nærbildet av Hjamar Riiser- Larsen, tatt på Andøya 19 september 1969 ved overleveringen. Her er det en tydelig men svak ring. Dermed behøvde man ikke å bytte hele panelet, slik jeg var inne på tidligere.

    Takk for informasjonen! Det sannsynliggjør at fotovinduet faktisk ennå ikke er satt inn på 599 da Per Gram tok bildet av flyformasjonen 29. sept. 1972 og at det er denne ringen vi kan ane på bildet. 

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å besøke og/eller registrerer deg på vårt forum aksepterer du våre vilkår og personvernregler. Bruksvilkår.