Jens Håkon Brandal

Det kommer et tidspunkt da man maa si "nok er nok", og med alt arbeide du har lagt ned i den er den mer enn god nok for monteret.

Det er en del av et Hasegawa Trytool sett med sager. Soek etter Hasegawa-Trytool TP-04.

Nicht zusammenklasken er helt riktig. Tenker man to trekk frem saa er mye gjort.

Det gaar fremover, men det blir noen runder med pussing og sliping som ikke er saa interessant aa ta bilder av. I stedet kan jeg vise hvordan jeg modifiserte varmeksosdekselet til PIP type. Foerst kutter man byggesettets utslipp i foerste panellinje fra enden (se bildet over). Deretter markerer man omtrentelig omrisset av "beverhalen" i overkant av utblaaset og sager paa utsiden saa man har litt aa slipe i. Nar man har saget ned til neste panellinje sager man rundt - unntatt beverhalen selvsagt. Neste steg er aa slipe til kantene saa enden matcher i korde - den foerste modifiserte delen til hoeyre. Siden det skal vaere en radius i hjoernet maa man la det vaere tilstrekkelig materiale aa file til denne. Naar beverhalen er pusset til riktig fasong er siste trinn aa pusse bakkanten skarp. Motorene begynner aa ta form. P-8 trenger mer stroem for aa drive all elektronikken om bord, saa den har kraftigere generatorer skjult bak bulende deksler. Disse foelger med som separate deler, men instruksene sier ingenting om hvor de skal plasseres. Ei finnes det noen hull eller pinner som kan soerge for riktig og konsekvent plassering mellom de to motorene. Generatorene er paa samme side av motorene - glem ikke det. Varselmerkene for luftinntakete paa venstre motor skal krysse oevre del av bulken, og jeg skar ut en trekant av maskeringstape med dekalene som mal. Det var da jeg oppdaget at BPK kun har varselmerker for utsiden av motorene, men det skal vaere merking paa begge sider av nacellene. Det blir nok aa see gjennom dekallageret etter passende erstatning naar den tid kommer. Trekanten av maskeringstape ble plassert som vist, og bulken plassert deretter. Biter av maskeringstape med limskjoet og panellinjer som utgangspunkt ble deretter brukt for aa plassere bulken paa hoeyre nacelle. Ut i fra bilder krysser ikke varselstripene for luftinntaket bulken paa hoeyre motor. Motorene staar vinkelrett paa vingen og foelgelig "paa skraa" sett forfra, mens varselstripene ser ut til aa vaere paafoert i samme hoeyde over horistontalen, og foelgelig er noe hoeyre opp relativt til motorens underside. Bulkene trenger litt sparkel i overgangene samt representasjon av overlappende paneler langs omkretsen, Det blir nok maskering og noen gode stroek med emaljelakk for aa gjengi disse.

Velrenovert? En som har faatt fjernet all rust og faatt et nytt lag med lakk?:)

Hannants foerer og Print Scale dekaler - har du sjekket der?

Takk for det Einar.

Takk for det Ragnar.

Ja, settet er i 1:72, saa den vil ta opp mye plass paa byggebordet. Canadian Voodoo Gray er ikke det samme som ADC Gray. SIstnevnte er FS 16473, saa litt moerkere - F-106 Delta Dart var malt i den fargen.

I sommer bestilte jeg BPK sin Boeing 737-800 med tanke paa aa konvertere den til en Poseidon - forlengede vingespisser og antenner og denslags kunne vel ikke vaere saa vanskelig? Vel vitende om at BPK hadde annonsert en Poseidon for en stund siden, men den lot vente paa seg. Saa plutselig ble P-8 annonsert som modell, og da var det bare aa bestille en P-8 fra BPK i Ukraina. Mens jeg ventet paa den begynte jeg paa deler som sannsynligvis ville vaere felles mellom de to settene; vinger, stabilisatorer, halefinne og understell. Da P-8 ankom var det som ventet stor likhet mellom byggesettene. La det vaere sagt med en gang: Dette er ikke et sett for nybegynnere. Panellinjene er stort sett bra utfoert, men de fremre skroghalvdelene (det er delt bak vingen for aa faa plass i esken som er overraskende kompakt for en saa stor modell). baerer litt preg av hastverk da det er ikke helt samme finesse her som de andre delene i settet. Stoepeskjegg og stoeperender finner man paa alle delene, saa rensking og tilpassing maa til. Dette er dog ikke det verste... Passformen blir i mange tilfeller hva man selv gjoer det til. Enkelte steder passer panellinjene meget godt overens, men andre steder gjoer de det ikke, og da maa man sparkle og risse. Vinduene i skroget har en liten leppe, men toerrproeving viser at de sitter under skroget. Det ble endel fresing og skraping for aa lage en tynn kant i skroget samt file aapningen saa vinduet passet. Som man ser er det ingen pinner eller hull for aa line opp skroghalvdelene, saa biter av plastark hjelper samtidig som det gjoer skjoeten sterkere. Med litt taalmodighet vil vinduene stikke opp over utsiden av skroget. Litt tyntflytende superlim i skjoeten (det gjoer ikke den klare plasten melkehvit), slip vinduene plane med overflaten og saa polering, og de blir blanke og fine og ingen skjemmende skjoeter naar modellen er ferdig. En feil i byggetegningen er fargeangivelsen - den oppgis med MrColor koder til FS 26495, men flyene er BAC 707 Gray, identisk med FS16515 (ogsaa kalt Canadian Voodoo Gray). Ca 0.3 ml med MrColor FS26231 (Dark Gull Gray) i en ny krukke med MrColor FS 26495 vil gi en farge som er innenfor mitt toleranseomraade for min FS595 fargevifte. For aa bygge en norsk Poseidon maa det og noen endringer til da ny fly har implementert 737 NG Performance Improvement Package. Den mest synlige endringen er utblaaset for eksoen fra motorkjernen er kortere og at de ovale luftutslippene er erstattet med rektangulaere med "persienner". De kortere eksosutslippene betyr at varmeskjoldet paa gondolene maa forlenges. For aa gi Milliput et feste limte jeg litt plast paa innsiden. Byggingen begynte som forklart over med vinger og motorer. Hovedhjulbroennen i en Boeing 737 er et ormebol av ledninger og roer, og BPK har ikke forsoekt aa gjengi noe av det. Noen hovedkomponenter er inkludert, saa den som vil skride til verket med kobbertraad staar fritt til aa gjoere det. Hjubroennene males BAC 707 Gray, med unntak av enkelte komponenter som vist i tegningen. Vingene er stoept i hel lengde paa oversiden men bare fra motorgondolene og ut paa undersiden. Skraping og pussing her for aa eliminere nivaaforskjeller reduserer sparkelbruken. Jeg valgte aa ikke boeye vingene for mye da bilder viser de er relativt rette selv om de sannsynligvis er fulle med fuel. Horisontalstabilisatorene og halefinnen gikk greit aa lime sammen, men de trenger litt sliping paa roret for aa faa en skarp bakkant. Forlengingen av forkanten paa halefinnen er ganske rund i profilen, men den skal vaere skarp, saa frem med fil og sandpapir igjen. I foelge BPK sine instrukser er det meningen at to hull i skroget skal faa korte pinner (de er paa stoeperammene) for aa sikre halefinnen. Derimot er det ingen innfesting for disse paa halefinnen. Jeg valgte aa legge inn et plastroer samt lime to striper for innretning. Skroget fikk i stedet to stubber med messingroer for en langt mer robust innfesting. Og, ja den vil ta opp endel plass paa byggebenken... Jeg gikk et par runder i tenkeboksen paa hvordan jeg kunne forene for- og bakpart og faa det beint . Etter aa ha slipt kontaktflatene mellom for og bakpart - mer sliping trengs paa de lyse graa delene - var passformen ikke saa hakkende gal. Toerrproeving med vinge og panel under bakparten viste at jeg hadde slipt litt for mye, saa 0.5 mm plast ble lagt i mellom foerst, Normalt ville jeg limt forpart og bakpart sammen paa en plan flate, men her valgte jeg aa lime fremre del av forparten og bakre del av bakparten sammen foerst og la det toerke. Det gav meg friheten til aa soerge for at for og bakbart ville gaa i flukt i tilfelle det ville vaere forskjeller i diameter paa skrogdelene. Panellinjene som markerer hvor vindusrekken ville vaert paa passasjerflyet ble brukt som rettesnor i vertikalretningen, og senterlinjen som rettesnor fra side til side. Tamiya hvit kork lim ble brukt for aa gi godt grep men og litt mulighet til aa rette paa ting mens det toerket, Innvendige forsterkninger i form av plaststrips ble saa lagt til, og vips saa har man et beint skrog som ikke kommer til aa knekke uten betydelig "apetite for destruction". Skroget skal faa toerke i en uke eller to for aa unngaa "ghost seams" senere foer sparkelet gaar paa. I mellomtiden er det nok av andre ting aa ta tak i...

Oops...Kjedelig med slike oppdagelser saa sent i et prosjekt. Korriger meg om jeg tar feil, men det er kun hoeyre side av modellene som sees i monteret, saa den forglemmelsen paa gitteret ville jeg glatt oversett.

Kjenner jeg tyskerne rett, saa var det standardisert, men noe skjema for dette kan jeg ikke hjelpe med. Olve Dybvig eller Kjetil Aakra har kanskje kontroll paa dette?

Stemmer det Einar.

Aluminium og soelvmaling er naadeloes...

Den blir stor gitt... Har en 737-800 som jeg kjoepte med tanke paa aa konvertere til en P-8, men det slipper jeg naa som BPK har sluppet Poseidon. Har den paa bestilling, men har begynt aa renske deler som er felles med 737'n. Beklager rotet:)

Angaaende Spitfire seter, saa hadde jeg en diskusjon med Edgar Brooks om dette, og han var absolutt bestemt at setene ikke var "bakelitt", men en type SRBP plast - Synthetic Resin Bonded Paper. Den syntetiske resinen som ble brukt var "phenolic resin", og bakelitt er en "phenolic resin". Bakelitt brukes sjeldent "ren" fordi den er relativt sproe og trenger tilleggsmateriale (som f.eks sagflis) for aa gjoere det sterkere - litt som komposittmaterialer, og papiret vil fungere paa samme maate som glassfibermatte i glassfiber armert plast. Naavel, dette var en digresjon...

Kommer snart fra Big Planes Kits i samarbeide med Res-Kit. https://bigplaneskits.com/shop/big-planes-kits/poseidon-p-8a-172-7222/ Har bestilt en og kan skrive mer naar den kommer. $120 og saa kommer kanskje frakt og toll/moms i tillegg avhengig av hva Royal Mail finner paa...

Kan det tenkes at antennene er i et bakelitt-aktig materiale? Bakelitt-plast er gjerne litt moerk roedbrun. Siden antennene ikke er synlige fra cockpit er det ingen grunn til at de skal males mattsvarte (for aa hindre gjenskinn eller reflekser for pilotene), men de kan jo males svarte av andre grunner.

MrHobby Self-Levelling THinner gjoer samme nytten som Tamiya oransje-kork tynner, saa du skal faa liknende resultater med aa sproeyte over med den.

Jeg brukte Tamiya akryl klarlakk tynnet med Tamiya sin egen *lacquer* tynner med retarder - oransje kork. Husker ikke eksakt blandingsforhold, men det er relativt generoest med tynner - tenker 1/3 klarlakk til 2/3 tynner eller deromkring. Deretter fikk modellen en omgang med Tamiya lacquer thinner med retarder for aa "smelte" klarlakken. Ikke gaa paa for kraftig med tynneren, ellers vil den ete seg gjennom fargelagene og loese opp eventuell emaljelakk som ligger under.

Takk for det Einar. Neste modell blir og blank - en Lynx Mk.86 og der er lakken paa, men tror det blir en liten strafferunde.

Saann, da kan vi sette hake ved denne... Naa er det bare transportetappen til Flysamlingen som gjenstaar.

Catalinaen er naa blaa og oransje. Maskeringen var saerdeles vellykket med kun litt overspray paa undersiden av stabilsator/halefinne som var lett aa fjerne med litt micromeshing. Blank klarlakk i morgen for beskyttelse, Og saa dekaler...

Mener de gule dobbeltstripene markerer hvor man skal loefte bladeet ved eventuelt bytte av rotorblad. Da jeg malte rotoren til Lynx'en, malte jeg gult, maskerte med tynne striper tape, og saa hovedfargen.

Det kom for sent for dette prosjektet Mats... Og dette er siste Catalina jeg bygger.