All aktivitet

Det ble sendt 1100 norske FN-soldater til Kongo 1960-64, der norske styrker, samme med styrker fra andre land, deltok med både bakkestyrker, fly og helikoptre. Til tider kunne det gå tøft for seg under FN-tjenesten i Kongo, med brudd på reglene, i følge en NRK-artikkel på nettet: "Vi hadde selvfølgelig stående ordre om ikke å bruke våpen. Men av og til var situasjonen slik at vi ikke hadde kommet oss vekk i live om vi ikke hadde brukt våpen. De som ville ta oss lå i skjul ute i jungelen. For å hindre dem i å skyte oss ned idet vi skulle lette, skjøt vi ofte først for å holde dem i ro, fo

Luftkrigsskolens skriftserie, volum 14: På side 117 i denne artikkelen om krigen i Kongo, er det et bilde av Norseman 304, med åpen bakdør. Bildet bekrefter at det var fransk tekst på babord side og at det ikke var merking oppå vingene. På bildet synes jeg å ane brune seter inne i kabinen. Tok et mobilbilde av PC-skjermen:

303 med fransk tekst på babord side. Jeg antar 304 var malt på samme måten, sjøl om det ikke er nevnt i teksten. Ingen tekst på oversida av vingene, visstnok.

Noen illustrasjoner fra instruksene for Vingtor-dekalarket: 304 med United Nations malt på styrbord side og 303 under, snikmalt i katangesiske farger. Undersida av 303 og 304, Forente nasjoner malt på fransk under styrbord vinge og på engelsk under babord vinge.

Jeg har nå studert dekalarket og har funnet ut at jeg kan sende deg dekaler for 304. Da kan jeg sjøl fremdeles bygge 303, malt om til katangesiske farger, om jeg skulle få ånden over meg å bygge en norsk Norseman i FN-tjeneste fra krigen i Kongo 1960-64. Kan du sende meg adressen din på nytt, Jørgen? Jeg finner den ikke igjen.

Er vel kansje best, om det blir mer riktig for en Norsk maskin.

Hva sier du, Jørgen? Vil du bygge 303 eller 304 i stedet for 301 eller 302?

Det er ikke opp til meg å vurdere. Men selv ville jeg bygge 303 eller 304.

Så er 1000kr spørsmålet? Vil det fremdeles være innafor å bygge 301 eller 302?

I følge blekka til Olve kom 301 og 302 fra USAF?

OK! Takk for presiseringa.

301 og 302 var opprinnelige svenske maskiner, 303 og 304 kom fra Luftforsvaret. 305 (og kanskje flere) kom fra Canada. Men flyene inngikk i samme avdeling, og hvilke mannskap som fløy hvilke maskiner var nok primært avhengig av flyenes (og mannskapenes) operative tildtand.

Maler du kabinen svart eller annen moerk farge, saa er det ikke en kjeft som kommer til aa se interioeret der modellen staar i monteret. Men "det er kjekt aa vite at det er der":)

Oi! Jeg lot Jørgen velge fra VIngtor-arket og sendte han dekaler for 301 og 302, og nå skriver du at 301 var svensk! Ved nærmere ettersyn, ser jeg at lenkene med bilder av 301 og 302 som jeg la ut tidligere, har svenske fotograf-navn under. Var det bare 303 og 304 som ble brukt av norske mannskap i Kongo?

Jeg har et bilde av 304 i Kongo der bakre dør står åpen. Den er iallefall brun på innsiden. Sånn ca. Dark Earth-aktig. Kanskje dette bildet av 301 (svensk) også kan være til nytte.

Jeg har kikka litt å nettet etter interiørbilder, men ingen var like, og alle bildene så ut til å være tatt av sivile maskiner. Jeg synes å se gjennom vindu på et par bilder av FN-flya at det var brune, faste seter, og ikke klappseter, men har ingen formening om antall seter. Med så lite å gå på, ville jeg nok malt interiøret brunt og latt de bakre dørene være lukka på modellen, eller i eventuelt litt på gløtt. Cockpitdørene kunne kanskje være åpne.

Du kan i alle fall gå inn for brunt interiør.

Jeg legger merke til at det å fikle veldig for å få dører til å passe osv, egentlig er ganske bortkasta, hehe. Skulle gjerne sett noe av interiøret, det er vrient å finne på nett.

Den vertikale stolpen foran hvert ror har to framstikkende ender som er limt fast i hull som jeg bora opp i bakkanten av hver flottør, så de sitter godt fast, ja. Fotoetsen i den vertikale stolpen og utløperne forover er forøvrig bretta dobbelt, og det gir jo litt ekstra styrke. Tverrsnittet på stolpen framstår som kvadratisk, mens stolpen i byggesettet er rund. Jeg prøve å legge på litt trelim for å gjøre den mer rund, men det ble ujevnt, så jeg fjerna det igjen.

Det er vel ikke noen dårlig erstatning, disse rora. Pass på at de sitter godt. Fotoets har lett for å brekke av, og det kan bli røff behandling når "fremmede" skal håndtere modellen.

Så var det tid for å sette på plass ror på flottørene, men det ene av de to ferdigmalte rora fra byggesettet var søkk borte. Redninga ble fotoets-ror fra fotoets-arket jeg har brukt til å detaljere interiøret og flottørene med tidligere.

Jeg har ikke prøvd riggetråden fra AMMO, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag der. EZ Line er også ganske myk, men har ei ganske glatt overflate, så den er ikke veldig vanskelig å tre gjennom hull, dersom man har tak med pinsetten ganske nært trådenden. Fluefiskesnører er nok lettere å tre, men mangler den fantastiske strekkevnen til EZ line. Du skal trekke hardt for at EZ Line skal ryke.

Hvordan er EZ line å jobbe med? Jeg har noe riggetråd fra AMMO som er veldig myk, og jeg synes det er vanskelig å tre den gjennom hull. Går dette greit med EZ?

Jeg brukte EZ line.

Ser bra ut. Hvilken type riggetråd bruker du?